hits

10 tips for bedre selvflelse


1. Skill alltid p begrepene selvflelse og selvtillit
-
Selvflelse er det samme som vre bevisst sin egen verdi, og er et ml om sjelens kondisjon

2. Tren p bekrefte deg selv
-
Hver kveld skriver du ned tre ting som du har gjort bra i lpet av dagen.

3. Ikke sammenlign deg med andre
-
Sammenlign deg heller med deg selv, og bli gjerne inspirert av andre. Men du skal aldri fle deg drligere enn noen andre fordi de fr noen ting bedre til.

4. Ta valg for egen skyld - ikke andres
-
Velg gjre det du selv vil enn prestere for imponere andre. God selvflelse tillater deg flge egne drmmer og nsker.

5. Lev som du lrer
-
G gjennom dine egne normer og verdier. Hva er rett og riktig for deg? Gjr det du kan for leve etter disse.

6. Vr glad i deg selv
-
Mange behandler seg selv ille. Du trenger behandle deg selv som noen du bryr deg om.

7. Du duger!
-
Det er umoderne kjenne seg utilstrekkelig. Slutt med det. Tenk heller at du er herlig og gjr s godt du kan, og det holder virkelig ml.

8. Frigjr deg fra skam og skyld
-
En riktig god selvflelse fr du ved frigjre deg fra fle skam og skyld. Skriv ned det fle du fler du har gjort p et papir og brenn det opp.

9. Lev n!
-
Tren p vre her og n i stedet for henge fast i det som er fobi, eller uroe deg for det som kommer i morgen. Bruk heller kreftene p leve akkurat n.

10. St opp
-
Veiskillene er mange, og de krever mye av oss. Kjenn etter at det er DINE valg du tar - ikke andres. For ha det godt p veien mot mlene dine m du vre bevisst p hva du tenker og mener.

Slutt fortelle meg hva jeg skal gjre


Det er ingen som forstr hva jeg gr igjennom, med mindre de har opplevd det samme selv. Jeg vet folk prver hjelpe, prver forst men det funker rett og slett ikke. Jeg skulle nske det gjorde, men for meg s fles det bare ut som det blir enda verre. Jeg prver late som at jeg har det bra, men sannheten er at jeg ikke har det. Jeg prver gjre noe med det, men det fungerer rett og slett ikke. Folk forteller meg stadig vekk at jeg m se positivt p det, men hva om man ikke klarer finne noe positivt med det? Det er kanskje noen ting som fungerer for deg, men hvem har sagt at det fungerer p meg. Ting har faktisk godt s langt at de sm tingene ikke lenger fungere.



Pappa har en muskel sykdom, og trenger mye hjelp. Det er ikke snn at jeg m bestandig hjelpe, men jeg fler at jeg m. Samvittigheten min slr til. Uansett hvor mye folk forteller meg at det ikke er min plikt hjelpe, s endrer det ingen ting. Han er faren min, han er grunnen til at jeg lever. S jeg kommer alltid til fle at jeg m hjelpe til. Det er ogs delvis min egen skyld, fordi jeg har hjulpet til s mye at folk kan tro at det er snn det skal vre. Jeg har latt folk tro at jeg kan hjelpe, og at det ikke pvirker livet mitt. Men det er akkurat det det gjr. Jeg kan prve fortelle det, men det gr over igjen etter en dag, eller s skal de gi meg drlig samvittighet. Og det funker, det funker s jvlig bra. For jeg fr drlig samvittighet for den minste lille ting, s da er vi tilbake til der vi startet. Igjen. Dette er ikke noe folk pleier forst, folk prver forst og komme med rd. Greia er bare at det ikke vet noen ting om sykdommen, og hvordan det er leve ved siden av den. Med mindre de har opplevd det selv. Uansett s er de ikke meg, og jeg har annerledes enn hva andre er. Det er vi alle, ingen av oss er like. Vi kan vre like p s mange mter, men samtidig forskjellige p s mange mter. Det som fungerer p deg, er ikke ndvendigvis det som fungerer p meg. Jeg vet dere bare vil hjelpe, men det sitte fortelle meg til en hver tid hva jeg skal gjre, og at jeg skal se positivt p det. Det fungerer rett og slett svrt drlig, og ender som oftest bare i feil retning. Istedenfor tror jeg bare at noen m lre meg og nyte de sm gode yeblikkene, f meg til fle meg bra igjen. Og ikke bare fordi de fr drlig samvittighet ovenfor meg, men fordi de faktisk mener det og vil det. Det er alt jeg spr etter, de m se ting fra flere sider. Og ingenkommer noen gang til forst hvordan det er, uansett hvor mye de prver.

Jeg vil droppe ut av skolen


Jeg har rett og slett s lyst til droppe ut av skolen. Skolen har ikke gitt meg noen ting, den har bare tatt alt jeg eier av verdighet istedenfor. Hva er skolen til nytte for, for min del ingen ting. Problemet mitt er det, at jeg vil ikke vre et drlig forbilde for dere. Jeg vil ikke vre den som fr andre til droppe ut av skolen, fordi jeg gjorde det. Samtidig s tenker jeg at, jeg kan vre et forbilde p at dere kan gjre akkurat hva dere vil. Dere er ikke ndt til gjre noe som helst, som dere ikke vil. Det er et fritt land, og man kan oppn s mye utenom skolen. Skolen for meg virker som et fengsel, og det er ikke slik det skal vre. En annen ting jeg er redd for, er rett og slett skuffe de rundt meg. Pappa minnet meg stadig vekk p at jeg ikke kunne droppe ut av skolen. Bde fordi da mente han at jeg ikke kom meg videre i livet, og for da mtte jeg levere tilbake stipendet mitt. Jeg er redd for miste respekten og forholdet mitt med pappa, fordi jeg nsker droppe ut av fengselet mitt.

Grunnen til at jeg fler for droppe ut av skolen, er enkelt og greit at den tar alt for mye fra meg. Barneskolen var grei, da hadde jeg det greit. Ikke bra, men jeg hadde det greit. Etter barneskolen, har det rett og slett bare blitt verre og verre. Hver gang jeg har en prve eller innlevering, s skal lreren min alltid lete etter feil med hva jeg gjr. Og han klarer alltid finne et eller annet, fra sider jeg ikke visste eksisterte eller sider jeg ikke har tilgang til. Jeg vet ikke hvordan jeg fr det til, men p en eller annen mte s klarer jeg skrive noe som andre har skrevet og lagt ut. Selv om jeg ikke engang visste at de eksisterte eller har tilgang til de. Hvordan er det mulig?

Jeg husker at tidligere s var jeg glad i skolen, jeg var glad i lre. Det er jeg ikke n lenger, langt i fra. S langt i fra som overhode mulig. Jeg nsker ikke leve ulykkelig, og som et mess. Hva jeg nsker mer enn noe annet n, er flytte langt borte. Fokusere p bloggen, og evt f meg en jobb. Bloggen er selvflgelig en jobb, men fr den kommer seg oppover, jeg blir flinkere p det, og jeg faktisk kan leve p det. S m jeg ha en heltidsjobb for en periode. Da kan det ogs vre lettere for meg og bo for meg selv, jeg kan kjpe inn produkter og prve s jeg kan skrive om de, jeg kan ha konkurranser og jeg kan gi dere s mye mer. Men s str jeg fast, hva er det jeg egentlig skal gjre? Det er et halvt r igjen, men jeg er allerede utslitt, allerede lei av skole og vet ikke om jeg kommer til klare fullfre uansett. S hva gjr man da?



Les mer i arkivet Mars 2018 Februar 2018 Januar 2018


Hei! Jeg heter Camilla og er 20 r. Jeg er egentlig fra Follo omrdet. N har jeg flyttet til Hamar for studere. Hvis du vil bli med p min hverdag som student, er det bare flge med videre.

For kontakt:
sternerblogg@gmail.com