hits

Skolen har tatt mer fra meg, enn hva den har gitt meg


For en stund siden s jeg p en video Annikken Jrgensen la ut, jeg har tidligere ogs lagt den ut her p bloggen. Annikken snakket om at skolen hadde tatt mer fra hun, enn hva den hadde gitt henne. Den kjente jeg meg veldig igjen i. Det finnes s mange andre mter oppn ting i livet. Sosiale medier er s stort n, at hvis du virkelig vil noe og gjr alt du kan for oppn noe igjennom sosiale medier s fr du det til.

Jeg kan rlig si at jeg ikke husker stort av hva jeg har lrt de 13 rene jeg snart har gtt p skolen. Lreren vr klikka i vinkel p oss over at vi ikke husket hva vi lrte i frste klasse p vgs. Jeg fler ikke jeg har stor nytte av hva vi lrer p skolen. Greit nok vi lrer kanskje skrive bedre, og formulere oss bedre. Noen gjr i hvert fall det, for jeg har ikke gjort det. Dere ser det sikkert p skrivingen min dere ogs, at den ikke er den beste. Jeg blir hele tiden fortalt at jeg skriver drlig, men er det noen som prver hjelpe for f meg til skrive bedre? Svaret er rett og slett nei. Jeg fr stadig vekk hre at jeg skriver som jeg snakker, men hvordan skal jeg vite hva jeg skal endre p og gjre bedre nr ingen forteller meg det?

Den skolen jeg gr p er utrolig flink til dra deg enda lenger ned enn hva du er fra fr av. Norsk lreren vr sammenligner oss med frste klasse, og sier at vi aldri har ftt det til s bra som det de gjr. Deres oppgave var lage et intervju, mens vr oppgave var tolke sagaer. Det er to litt forskjellige ting, hvis vi hadde byttet om p det, hadde nok svaret vrt litt annerledes. I tillegg s bruker hun mye av timene, p ha samtaler med elevene. Der forteller hun dem hva de gjr bra og hvordan de kan bli bedre. Har hun noen gang gjort det med oss? Ikke som jeg kan huske i hvert fall, hun har rett og slett gitt oss opp. Hva tror du skjer med motivasjonen vr da? Den gr rett til helvete.

Skolen har gitt meg noe kunnskap, som jeg rett og slett ikke behver. De andre tingene, innser man til slutt at ikke stemmer uansett. Skolen har gitt meg noen venner, som jeg har blitt veldig glad i. Jeg tror jeg kunne funnet noen som dem andre steder ogs, ikke ndvendigvis dem. Skolen har tatt fra meg motivasjonen til oppn hva jeg nsker, den har gitt meg pinlige situasjoner, den har gitt meg drlig selvtillit, den har gjort at jeg har mistet det kunne tro og stole p folk og tro at de vil meg noe godt, de har ftt meg til mtte vre med folk jeg egentlig vil komme meg langt unna. Skolen har rett og slett tatt knekken p meg. Min eneste motivasjon for holde ut n, er at jeg rett og slett snart er ferdig og er fri. Hva hjelper det egentlig nr karakterene egentlig gr rett vest? Du kan trygt si at jeg egentlig har kastet bort 13 r av livet mitt, p sitte p rva. Nr jeg kunne ha gjort s mye annet, og de 13 rene fr jeg rett og slett ikke tilbake.

Noen som fler det samme ang skole?

Jeg burde ikke bry meg, jeg gjr det likevel


Jeg er en person som bryr meg, om absolutt alt. Det er ikke alt jeg engang burde bry meg om, men jeg gjr det likevel. Hvis jeg ser en person jeg ikke engang kjenner, bli lei seg s bryr jeg meg. Jeg lever for hjelpe andre som sliter, jeg tror jeg kanskje hadde passet som lege. Problemet er bare det, at jeg bruker alt for mye tid til bry meg om alt annet. S jeg klarer ikke engang fokusere p skolen. Det er ikke bare personer som har det vondt jeg bryr meg om.

Dessverre s bryr jeg meg alt for mye om hva folk mener om meg ogs. Det er en ting som delegger for meg enda mer. Jeg bryr meg utrolig mye om fremmede mennesker, i tillegg til de jeg kjenner. Jeg trr bare ikke g bort til de, og hjelpe de. Fordi folk rett og slett skal snakke dritt til deg om du gjr det. Jeg burde st i mot det, og gjre noe virkelig viktig for den personen som sliter. Jeg trr rett og slett ikke. Kall meg en pingle, for det er akkurat hva jeg er. Jeg skulle s gjerne nske at jeg klarte st opp for meg selv, og hjelpe de som trenger det. For det er akkurat hva jeg lever av. Jeg fler selv at folk ser ned p meg, uansett hva jeg gjr. De har all grunn til gjre det, for jeg vet ikke lenger hvem jeg selv er. Jeg er ikke en person som svikter andre, tenker negativt eller lar meg knekke fort. Det er hva jeg har blitt av hvilken verden vi lever i.

Jeg er en person som bryr seg om hvor mange likes og kommentaren hun fr. Jeg burde ikke bry meg om det heller, for det har virkelig ingen ting si. Nr jeg har vrt omringet av personer som sier at du er en idiot om du har mindre enn 100 likes p profilbildet ditt p Facebook. Nr det er det du vokser opp med, s er det snn du er vant til at det skal vre. Hvis jeg fr mindre enn 10-13 likes p bildene mine p insta, s tar jeg de ned igjen. Hvorfor jeg gjr det vet jeg ikke, for jeg burde virkelig ikke bry meg. Jeg gjr det likevel. Det er den verden vi lever i n.

Min sster er 5 r eldre enn meg. Nr vi var mindre fikk hun alltid oppgaven om ordne med grnnsaker, og mtte selvflgelig smake p det etterp. Det har vrt hennes oppgave siden hun var i stand til gjre det. Jeg har alltid vrt den personer som str ved siden av, og egentlig ikke gjr noen ting. Jeg har vrt som en ?vaktmester? for familien, som fikser med lamper og bygger sammen ting. Det er hva jeg kan. Min sster har ogs alltid hatt mye strre press p seg nr det gjelder skole. Hvis hun fikk drlig p en prve, s fikk hun husarrest og fikk ikke lov til bli med p det hun hadde lyst til. Ingen i vr familie har noen gang vrt flinke p skolen, likevel fr hun det til bedre enn meg. Hun har alltid hatt et mye strre press p seg. Jeg derimot fr kjeft i to sekunder ogs er det ingen som bryr seg etterp. De setter hye krav, men de har aldri gitt meg nye straff for f drlige karakterer. Det har rett og slett ftt meg til miste motivasjonen. Jeg skal selvflgelig ikke si at foreldrene mine er grunnen til at jeg gjr det drlig, men en kan ikke si at de ikke har noe gjre med det. Jeg skulle rett og slett nske at jeg fikk strre konsekvenser for det jeg gjr. Istedenfor kjefte og gjre ting verre, s prv heller gjre det bedre. For min del n, tror jeg rett og slett at det er for sent. Jeg ligger spass langt etter n, at jeg tror jeg m g hele skolegangen min over for klare det.

Jeg har likevel et hp om at jeg skal klare meg, jeg skal f til noe bra og vre den jeg vil vre. Uansett hva som m til for kunne klare det. Jeg har mange ganger hatt tanken om at n er det nok, det er ikke noe jeg kan gjre for komme meg ut av dette. Jeg klarer bare ikke fullfre tanken. Jeg forlater ikke denne kloden fr jeg har oppndd alt jeg vil. Jeg m bare finne en mte, som gjr at jeg kan klare akkurat hva det er jeg vil. Jeg er redd for miste de jeg er glad i, derfor er jeg ogs utrolig drlig p knytte meg til folk. Hver gang jeg skjnner at noen virkelig kommer til vre der for meg, og ikke forlate meg blir jeg rett og slett redd. Jeg dytter folk ut av livet mitt, fordi det gjr meg rett og slett redd. Jeg vil ikke vre denne personer som dytter folk vekk, klager over at jeg ikke har noen, er negativ, ikke fr til det jeg vil, mister den jeg er eller gir opp. Jeg vil komme meg ut av denne knipa, og f til noe bra. Jeg vil ikke miste akkurat DEG, jeg vet det virker som at jeg prver dytte deg ut av livet mitt, og at jeg tar deg for gitt. Jeg m bare si at jeg er utrolig glad i deg, og jeg virkelig trenger deg. Jeg vet bare ikke enda hvordan jeg skal gjre det, jeg trenger tid. Jeg trenger rom, jeg trenger trygghet og jeg trenger noen til forst meg.. Jeg trenger noen som forstr meg, ikke dmmer meg, og ikke prver fortelle meg hva jeg skal gjre. Jeg trenger noen som ikke forteller meg hvor drlig jeg er i forhold til de, jeg trenger noen som prioriterer meg, spr meg om jeg har det bra, uansett om jeg ser glad ut eller ikke. Selv om du kanskje er glad for et yeblikk, betyr ikke det at alt det vonde er glemt. Jeg trenger noen som kan sttte meg i hva jeg velger gjre, uansett om det er et bra eller drlig valg.. Jeg m gjre det som er rett for meg, og hvis det viser seg vre galt s er det akkurat det jeg lrer av. Jeg vil heller angre p noe jeg har gjort, enn angre p noe jeg ikke gjorde.

Jeg digger denne jenta!


Jeg sitter n og ser p en youtube video. Jeg har nesten lyst til grte. Selvom jeg ikke kjenner personen, s fler jeg likevel at hun forstr meg. Det er akkurat hva jeg tenker nr det gjelder mennesker, nr det gjelder skole og nr det gjelder livet generelt. Jeg har prvd lese bloggen til denne personen s mange ganger, men har glemt det igjen og igjen. N er det slutt p det, for jeg tror denne jenta kan oppn mye. Jeg tror denne jenta kommer til gjre en s stor forskjell, som jeg ogs drmmer om. Hun er en stor inspirasjon, spesielt for meg. Kanskje hun blir det for deg ogs! Anbefaler alle sammen se denne videoen, og fortsette flge henne videre.

Bloggen hennes finner dere her



Les mer i arkivet September 2018 August 2018 Juni 2018


Hei! Jeg heter Camilla og er 21 r. Jeg er egentlig fra Follo omrdet. N har jeg flyttet til Hamar for studere. Hvis du vil bli med p min hverdag som student, er det bare flge med videre.

For kontakt:
sternerblogg@gmail.com