hits

Personlig innlegg - Aldri vrt bra nok


Jeg tenkte liksom g legg deg, du klarer holde tankene dine til i morgen. Du skal trossalt st opp og p skolen om noen timer. Neida jeg klarte det ikke, klokka er 00.02 om natta, og denne jenta tok opp word dokumentet for skrive istedenfor legge seg nr hun har vrt trtt i hele dag..



Helt siden frste klasse har jeg alltid vrt den jenta som har blitt dmt og blitt stengt utenfor. Jeg begynner grte allerede, dette kommer til ende bra. Jeg tror ikke noen har vrt klar over det, ikke engang meg selv fr jeg snakket om det med Lisbeth og Julie denne helgen. Jeg vet ikke om jeg ikke ville innse det, eller om jeg ikke s det. Nr andre sier det virker det s mye mer ekte. Jeg vet ikke hva det er med meg, men det m vre noe. Det er jo en grunn til at det har vrt snn siden frste klasse, og jeg n gr p 3 vgs. Hva har jeg gjort, og hva er det med meg som gjr at s mange mennesker finner ut at jeg ikke er bra nok. Jeg hadde virkelig troa p at alle finner en vakker dag de rette folkene som de er ment til vre med. I en alder av 18 r, s har jeg to personer i hele verden som jeg fler det slikt med. Jeg fler ikke det engang for min egen familie. Det er egentlig ganske sykt, jeg er en veldig familie person. Jeg kan ikke akkurat si at jeg fler for snakke ut om problemene mine til familien min, for jeg fr bare dritt slengt tilbake uansett. Fler ikke jeg er s mye til bra nok for de heller, de gir meg bare for hye krav, eller har ikke troa p at jeg kan klare noe som helst, eller stoler p meg og tror p meg for den saksskyld. Hvorfor gjr du ting i det hele tatt da, eneste grunnen jeg har er at jeg skal mot bevise de.. Men de tror meg jo ikke uansett eller stoler meg eller noen ting s det gr jo ikke an motbevise noen ting heller.

I lpet av hele barneskolen med vennegjengen var jeg alltid den som ikke var bra nok til vre med i offentligheten, de fleste var med meg utenom skolen men ikke p skolen. Jeg var spass liten at jeg ikke tenkte s altfor mye over det, men n innser jeg hvordan jeg virkelig hadde det. Jeg tenkte jo selvflgelig over det da ogs, men jeg tenkte jo bare at det er snn det skal vre. Det har jeg jo innsett at det er absolutt ikke snn det skal vre. Ikke i en alder fra 6-13 r. Hver gang jeg spurte om vre med leke noe s var nei det er ikke plass til flere, eller en eller annen rar grunn. Snn fortsatte det p ungdomsskolen ogs, men der var jeg mer tredje hjulpet p vogna i alle sammenhenger. S det var ikke stort bedre.



Nr jeg kom p vidregende s tenkte jeg at n er folk mer voksne, folk har funnet seg selv og jeg finner folk som er mer lik meg selv. Det frste halvret var noe av det bedre jeg hadde vrt med p. Helt til det skjedde masse drama med noen gutter jeg ikke engang fr lov til fortelle. Andre ret fikk jeg valg fag som endte opp med at jeg ble venn med parallell klassene, og igjen s var skole ret noe av det beste som noen gang hadde skjedd meg. Enda bedre enn frste halvret av frsteklasse. Helt til jeg inns at jeg var ikke lenger bra nok til vre med de heller. Jeg har spurt typ 1 gang i uka om noen vil finne p noe og de sier nei jeg kan ikke. Jeg prver vre spontan, jeg prver planlegge.. Ingen ting fungerer. Tror du ikke at de legger ut bilder senere om at de er sammen.. Da tenker jeg igjen, hva er galt med meg. Hva er s annerledes med meg i forhold til alle andre. Det sprsmlet lurer jeg fortsatt p den dag i dag For ting er fortsatt like dan, og jeg kan ikke vente med flytte ut, flytte et stykke unna og starte fullstendig p nytt. Jeg er klar for starte livet for meg selv, helt alene med min kjre hund jeg skal skaffe meg, for rett og slett s har jeg ikke noe annet jeg har mer lyst til. Jeg har gitt opp hver eneste menneske sjel som lever, jeg er tydeligvis ikke bra nok for et eneste menneske og det er jeg dritt lei av.

Er det rart man blir drama queen?


Jeg hadde hpet jeg skulle slutte ty til word dokumentet mitt igjen, men jeg tok visst feil. La meg i senga med musikken, og tenkte jeg skulle sove. Nevnte for tull for en kompis at jeg hadde smerter i hjertet istedenfor i foten, og det endte i trer. Trodde ikke han skulle sprre om hvorfor jeg hadde smerter i hjerter, for det var jo egentlig ikke tull. Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det her lenger. I hele sommer s har jeg prvd finne p noe med mine skalte venner, men de sier alltid nei jeg kan ikke. Hvordan tror dere at det da fles nr du ser dem ute med andre venner. Hvorfor fr du ikke vre med, hva har du gjort for fortjene det? Jeg er jo bra nok til vre med dere p skolen, hva er forskjellen hjemme. De pleier som oftest ogs si at bare si i fra hvis det er noe, jeg er her for deg! Hvor er dere n nr jeg trenger det, dere er langt vekke fra hvor jeg er i hvertfall. For jeg kan ikke se dere noen steder.. Det er derimot dere som gjr at livet ikke er s alt for bra lenger. Jeg sitter rett og slett med en flelse av ikke vre bra nok, at jeg er alles siste valg som bare blir brukt nr ingen andre kan, og rett og slett er en reserve lsning.. Fles ikke akkurat bra. Nr du avtaler med folk om mtes, og de ender opp med glemme det og dra med noen andre istedenfor er vond. En ting er nr det skjer engang, men en annen ting er nr det skjer hver eneste gang, med s si alle du har avtale med, da er det ikke lenger greit. Snn er det bare, er det rart man blir drama queen nr hver eneste gang du blir kjent med nye folk, s skjer akkurat det samme. Du blir ditchet like mye hver gang, uansett hvor glad de sier at de blir i deg, hvor mye du betyr osv.. S varer det alltid i en dag eller to, ogs bare forsvinner det.. Hva er det jeg gjr galt? Noen sier at det ikke er deg det er noe galt med, men hva er det som er galt da?



Rett fra sjela


Siden det var utrolig mange som syntes det var spennende og interessant lese om drapsinnlegget mitt, s tenkte jeg fortsette litt p det. Jeg liker egentlig ikke snakke om drap, men hvis man skal endre p ting s m man snakke ut om det finne en lsning.

Det har blitt utrolig vanlig ta selvmord. Det er utrolig mange som sliter med seg selv og andre rundt seg. Det kan vre alt fra bli mobba, til ikke trives, til bare fle at man ikke hrer hjemme p jorda. Det kan vre s utrolig mange grunner til nsket om ta livet sitt. Barnebarnet til noen familie venner tok for en stund siden livet sitt. Han var en utrolig bra person, og det kom som et stort sjokk p utrolig mange. Det var ingen som visste hvordan han flte det, han var en person som var utrolig omtenksom og ingen skjnte at han hadde det vondt.



Jeg fortalte om denne familie vennen til et utrolig nrme familie medlem. Denne personen presterte si at det hadde h*n ogs lyst til. I psken nr jeg hadde bursdag s sa denne personen at h*n skulle reise bort og ikke kom til vre hjemme. Derfor tenkte vi ikke over invitere denne personen nr vi dro ut for spise p bursdagen min. Denne personen mente at h*n ble lei seg, og fikk lyst til ta livet sitt. For h*n var visst ikke bra nok til vre med. Livet sitt er virkelig ikke noe man kdder med, man kdder ikke med at man har lyst til ta livet sitt. Jeg har selv vrt der og sagt det, men det har rett og slett vrt fordi jeg har flt meg s sinnsykt langt nede at jeg ikke lenger s en utvei. Akkurat der og da tenkte jeg ikke konsekvensene av hvordan andre personer ville reagere. Det var vel den tiden jeg flte som mest at ingen personer brydde seg uansett, s de kom ikke engang til legge merke til det. S hva gjorde det for noe da, nr jeg uansett ikke var lykkelig og ingen ting gikk min vei. Jeg er enda ikke over det stadiet, men en ting er helt sikkert. Jeg kommer til vre i livet til jeg dr i en bil ulykke eller en naturlig rsak. Jeg har sett vrt i lyset der du tror du kommer til miste noen som str deg nrt. S uansett hvor mye du fler at du ikke har noen, s skal jeg love deg at du alltid har noen som hadde blitt utrolig lei seg og du kanskje hadde delagt for denne personen. Jeg hadde aldri hatt samvittighet til gjre noe snt mot denne personen, uansett hvem det er. Jeg fr motivasjon til bevise for dem at jeg er bra nok, jeg skal vise dere hva dere gr glipp av og gjre en stor forskjell. Det er drmmen min, og jeg skal f det til. Jeg m bare finne ut hvordan.

Natta er den beste tiden


Hei alle sammen!



Jeg kom meg hjem til slutt, selvom dette har vrt en utrolig bra dag s fr jeg likevel ikke sove og sitter her med mine negative tanker. Hvorfor er det slik? Hvorfor har hodet mitt omstilt slik at det bare eksisterer negative tanker? Det er utrolig irriterende fordi jeg vil veldig gjerne vre positiv, for det gjr det mest sannsynelig lettere for oppn ting jeg har lyst til og f flere valgmuligheter. Kommer de negative tankene av alt presset vi har, eller kommer det av noe annet? Jeg tror det er en blanding av at det har skjedd s utrolig mye negativt i livet mitt den siste tiden, at jeg rett og slett ikke skjnner hva positivt er lenger. Jeg skjnner jo hva det er, men jeg har bare ikke troa p det lenger. Jeg har blitt slik at jeg dmmer ting og ser negativt p ting.. Noe som gjr det enda verre. Jeg s egentlig utrolig negativt p det siste dgnet, men det endte opp med vre utrolig koselig! Jeg tror det er utrolig vanskelig komme seg ut av det, nr man frst har endt opp p den negative siden. Det er for stort press, fler i hvertfall jeg. Fler at alt jeg gjr er aldri bra nok, fordi det gr alltid an gjre det enda bedre. Hvorfor er det man gjr aldri bra nok. Hvis du kommer hjem og er drit happy fordi du fikk 5 p en prve, s er det alltid noen som sier du kunne ftt en 6er da. Du fr alltid hre det, og hvor mye hjelper det p selvtilliten og motivasjonen man har? Det hjelper sinnsykt lite, det skal jeg love dere. For noen er det garantert motivasjon, for meg er det det som drar meg ned i stvlene. S hvordan kommer man seg ut av det?

- Hva mener dere?

Les mer i arkivet Mars 2018 Februar 2018 Januar 2018


Hei! Jeg heter Camilla og er 20 r. Jeg er egentlig fra Follo omrdet. N har jeg flyttet til Hamar for studere. Hvis du vil bli med p min hverdag som student, er det bare flge med videre.

For kontakt:
sternerblogg@gmail.com