camillasterner

Min diangose

  • Publisert: 04.03.2016, 14:00
  • Kategori: Om meg
  • De siste dagene har jeg egentlig vært litt nedenfor. Rett og slett fordi jeg ikke føler at jeg vet hvem jeg selv er. Eller klarer å stå opp for meg selv. Jeg sier veldig ofte ja til ting, som jeg egentlig overhode ikke har lyst til. Jeg får bare dårlig samvittighet av å si nei. Fordi jeg vet hvor mye noe vil glede andre, så klarer jeg ikke si nei og skuffe dem. Samtidig som når ting er bra en dag, og egentlig er elendig resten. Jeg blir alltid lurt av den ene gode dagen. Den gode dagen får meg til å bli, selvom det er ingen ting jeg vil mer enn å bare forlate det hele. Det gjelder både venner, folk som spør om jeg vil bli med på ting osv.


    Jeg har aldri klart å innrømme det, men kanskje det bare er på tide. Det er noe av det skumleste jeg kan dele, og jeg vet ikke engang hvorfor jeg gjør det. Akkurat nå føler jeg, at jeg rett og slett ikke har noe å tape. Jeg har ikke tenkt over det før, at det faktisk er så ille. Til jeg jobbet med særemne om sorg og depresjon. Når jeg leste at depresjon kan være når gode ting skjer, men at du ikke klarer å nyte gleden. Så slo det meg, jeg har utviklet en depresjon igjennom alt som har skjedd meg. Det var en tidligere som nevnte at det kanskje kunne ha skjedd, men jeg nektet for det fordi jeg ikke ville at det skulle være sant. Jeg tenkte også at det å gi meg selv en diagnose, kom til å gjøre vondt verre for meg. Nå har jeg innsett at det ikke kan bli verre, og jeg kommer aldri til å ha samvittighet til å gjøre meg selv eller andre noe vondt. Så hva har jeg å tape på å innrømme det?

  • Publisert: 04.03.2016, 14:00
  • Kategori: Om meg
  • 3 kommentarer
  • 3 kommentarer

    Rikke

    04.03.2016 kl.14:20

    Så tøft av deg å ta opp dette :) Stå på videre : )

    Ha en fin helg :D

    Camilla Sterner

    04.03.2016 kl.17:39

    Rikke: Tusen takk!

    Solveig

    05.03.2016 kl.15:37

    <3 <3 <3

    Skriv en ny kommentar

    hits